Vi vet lite om psykisk helse blant innvandrere, viser rapport

Emine Kale.

Den nypubliserte rapporten er en gjennomgang av 79 artikler og studier av mental helse blant innvandrere i Norge, og som er publisert i tidsrommet 2009 til 2017.

Rapporten viser at omfanget av forskning på feltet har økt i tidsrommet. Samtidig avdekker rapporten at vi vet for lite, i følge medforfatter Emine Kale.

Hun forklarer dette ved å vise til når eksperter uttaler seg i media om psykisk helse blant innvandrere. Ofte etterlates et inntrykk av det er stor forekomst av psykiske plager og lidelser blant innvandrere.

- Men dette er en sannhet med modifikasjoner. I virkeligheten vet ikke mye om innvandreres psykiske helse, sier Kale.

Kale, E. og Hjelde, K. (2017). Mental Health Challenges of Immigrants in Norway.
NAKMI-rapport nr. 1:2017

To årsaker

I følge henne er det to viktige årsaker til at vi vet lite.

For det første er spørreskjemastudiene gjennomført på utvalgte grupper. Vi snakker altså ikke om alle innvandrere i Norge, som har mer enn 200 forskjellige landbakgrunner. For eksempel er SSBs levekårsundersøkelser gjennomført på bare 10-12 utvalgte grupper.  

For det andre refererer studiene til selvrapporterte psykiske plager. Dermed vet forskerne en del om hva innvandrere svarer i slike skjemaer. Samtidig vet vi ikke hvordan begrepene som forskerne har brukt i skjemaene blir forstått. 

Plager og lidelser

Til tross for dette metodologiske problemet kan undersøkelsene ifølge Kale si noe om forekomsten av psykiske plager. Forskerne skiller nemlig mellom begrepene plager og lidelser. 

- Med plager menes tilstander som kan være belastende i hverdagen, men samtidig ikke så alvorlige at de krever behandling. 

- Så har vi det vi kaller psykiske lidelser og som er mer alvorlige. Med det mener vi tilstander som vi diagnostiserer ut fra kliniske kriterier, og som oftest krever behandling. Spørreskjemaundersøkelsene forteller oss for lite om utbredelsen av slike tilstander. Og her ligger problemet, sier Kale.

I tillegg lider undersøkelsene av lav svarprosent og at de opererer med ulike definisjoner av begrepet innvandrer.

Varsomme

- Vi må derfor være varsomme med hvordan vi skal forstå hva forskningen forteller oss, mener hun. I anbefalingene for videre kartlegging av psykisk helse, anbefaler rapportforfatterne blant å ta i bruk andre forskningsmetoder enn selvrapportering.

Rapporten:

Kale, E. og Hjelde, K. (2017). Mental Health Challenges of Immigrants in Norway.
NAKMI-rapport nr. 1:2017

Om forfatterne:

Emine Kale er rådgiver og klinisk psykolog og Karin Hjelde er forsker og sosialantropolog. Begge er ansatt ved NAKMI.

Les mer: 

Straiton M, Reneflot A, Diaz E. Immigrants' use of primary health care services for mental health problems. BMC Health Serv Res. 2014;14:341. doi: 10.1186/1472-6963-14-341

Elstad J, Finnvold J, Texmon I. Bruk av sykehus og spesialisthelsetjenester blant innbyggere med norsk og utenlandsk bakgrunn. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2015.

 

Av Ram Gupta, tekst og foto
Publisert 11. des. 2017 17:57 - Sist endret 17. des. 2017 23:11