”Vi tar det vi har” er det realitetsorienterte navnet på rapporten, som bygger på psykolog Emine Kales kartlegging i 2004-2006. Det går fram at bruken av tolk på ulike sykehusavdelinger avhenger både av kunnskap, tid og penger. Til tross for at enhver pasient har lovfestet rett til klar og forståelig informasjon på en språk han eller hun forstår, er tilgjengeligheten av tolker ganske situasjonsbestemt.
 
Resultatene fra spørreundersøkelsen har vakt reaksjoner i helsemiljøet: Hvorfor skal pasienter som har bodd i Norge i over ti år ha rett til spesialbehandling i form av tolking?
 
Med den foreliggende rapporten ønsker NAKMI å sette fokus på hvorfor en bør bruke tolk i helsevesenet og hvordan bruke tolk på best og mest mulig effektiv måte for alle parter. Selv om det å sløyfe tolk kan gi en kortere konsultasjonstid der og da, finnes flere eksempler på at det fører til dårligere behandling og at pasienten blir gående sirkel mellom ulike helseinstanser. Rett behandling kommer sent i gang, og helsevesenet bruker tid mens helsa til pasienten forverres og frustrasjonen øker på begge sider av skranken.

På grunn av tidspress velger helsepersonell ofte å bruke pårørende eller tilfeldige sykehusansatte til å oversette.

– Det er ingen garanti for at disse personene faktisk behersker begge språk og forstår den medisinske terminologien – og dermed kan oversette korrekt, sier Emine Kale til Dagsavisen. Hun har erfaring med at pårørende gjerne forandrer legens budskap for å skåne pasienten for dårlige nyheter, med de konsekvenser for videre behandling det kan ha. I Danmark er det slått fast at en pasient døde som følge av dårlig oversetting.

 
Tilbakeholdenhet  

Kales rapport bygger på en spørreskjemaundersøkelse blant førstelinje- og spesialisthelsetjenesten i Oslo. Det er tjenester som i stor grad møter pasienter fra innvandrergrupper. Innen førstelinjetjenesten henvendte undersøkelsen seg til samtlige fastleger i tre ”innvandrertette” bydeler: Alna, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo. På spesialistnivå deltok sykehusene som betjener de tre bydelene: Aker universitetssykehus, Lovisenberg diakonale sykehus og Ullevål universitetssykehus. Opptil en tredjedel av pasientene på fødeavdelingen ved Ullevål er minoritetsspråklige. For mange av disse er fødeavdelingen første kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det er en pekepinn på relevansen av å kartlegge tolkebruk. 
 
Både somatiske og psykiatriske avdelinger deltok i spørreundersøkelsen, som ble gjennomført fra høsten 2004. Totalt mottok NAKMI 453 besvarte skjemaer (35% av de som ble sendt ut), hvorav 25 kom fra fastlegene. Svarprosenten skulle gjerne vært høyere, men vi står likevel igjen med en pekepinn på hvor mye og hvordan tolker brukes i helseapparatet.

Muntlige tilbakemeldinger vi har fått kan tyde på at mange ansatte hadde liten eller ingen erfaring med bruk av tolk og derfor ikke har ansett undersøkelsen som relevant – Dette til tross for at bydelene hvor tolkebruken er kartlagt har innvandrerbefolkning på henholdsvis 33% (Gamle Oslo), 37& (Alna) og 41% (Søndre Nordstrand), ifølge SSB 2006.
 
Hvordan er så tolkebruken? Av de som deltok, svarte nesten 60% at beslutningen om å tilkalle tolk tas på bakgrunn av direkte eller indirekte opplysninger i henvisningen. En fjerdedel svarer at de tar første samtale uten tolk og ser hvordan det fungerer. Det framgår også av svarene at

• 35% opplever ofte eller alltid situasjoner der det ikke brukes tolk selv om pasientens norskkunnskaper er mangelfulle
  
  
• 26% tilkaller ikke tolk selv om det trengs, fordi det er tidkrevende og upraktisk.

Et kritisk punkt peker seg ut ved at

• halvparten helsepersonellet svarer at de ofte eller alltid kommuniserer med pasientene gjennom familiemedlemmer
  
  
• bare 16 prosent bruker sjelden eller aldri familiemedlemmer som tolk.

Psykolog Kirsti Jareg og tolk Zarin Pettersen har i boken Tolk og tolkebruker (NAKMI 2006) framhevet bruken av pårørende som tolk som et vesentlig hinder for tilfredsstillende konsultasjoner.
 
 
Begrenset informasjonsflyt  

Helsepersonellet ble også spurt om hvilke forventninger ansatte har til tolk og hvordan de forholder seg til tolken. Ifølge svarene

• gir 44% av helsearbeiderne ingen informasjon på forhånd til tolken om hvilken problematikk det skal snakkes om
  
  
• gir 32% ingen informasjon på forhånd om pasientens alder og kjønn
  
  
• mener bare 19% at det er viktig med en forberedende samtale med tolken, samt ettersamtale (begge deler anbefales på det sterkeste i tolkefagmiljøer).

Ønsker multitolk

Over en fjerdedel (28%) av helsearbeiderne foretrekker å arbeide uten tolk dersom pasienten snakker ”litt” norsk, dvs. har begrensede norskkunnskaper. Mange er ikke helt fornøyd med tolkens avgrensede rolle i samtalen; Svarene tyder på at mange helseansatte har en forventning om at tolken skal løse opp i vanskeligheter som går utover det rent språklige.

• 50% av helsepersonellet skulle ønske at tolken i større grad tok rollen som kulturformidler, ved å aktivt kommentere og forklare partenes utsagn ut fra sin kulturinnsikt. Det profesjonelle tolkemiljøet har på sin side satt ned et sett tolkeregler for nettopp å unngå rollen som kulturformidler, en rolle som vil påvirkes for mye av tolkens subjektive vurderinger og personlige egenskaper (Jareg&Pettersen 2006).
  
  
• 48% ønsker at tolken kunne snakke med pasienten etter konsultasjonen for å forklare det som behandler har sagt og gi mer informasjon om det norske tjenestetilbudet
  
  
• 23% mener at det i visse situasjoner ville være nyttigere å bruke en ressursperson fra pasientens "innvandrer"miljø isteden for tolk
  
  
• Bare 41% av helsepersonellet som bestiller tolk informerer alltid pasienten om at tolken har taushetsplikt

Ønsker mer kompetanse  

Til slutt ble helsepersonellet bedt om å vurdere sin egen kompetanse i å bruke tolk: Hvor trykker skoene og hvor trengs det tiltak.

• 70% er ganske eller svært fornøyd med kvaliteten på tolketjenestene som brukes på arbeidsplassen
  
  
• 34 prosent er ikke godt fornøyd med måten de bruker tolk
  
  
• 67 prosent er ikke tilfreds med mulighetene institusjonen gir for å øke egen kompetanse i tolkebruk

Tips en venn

Til Fra